Ble så nostalgisk i dag da jeg leste om Miamarias drivhusbygging at dagens bilde er fra fra påsken for 4 år siden da min svoger og meg satte drivhuset opp.Det snødde da vi støpte pålene, dagen etter gikk vi i gang med byggingen. Jeg var håndlanger, tilrettelegger, inspiratør og drivkraft. Svogeren stilte med sin ukuelige tro på at alt kan fikses, han bygger roboter og fikser det meste og trodde at drivhusbygging var en grei sak. Det tok sin tid, jeg fant frem det han skulle bruke og tilrettela etter beste evne. Om kvelden første dag måtte vi spikre en gavl fast til hytten, så den ikke skulle blåse ned om natten.
Neste dag fortsatte vi med uforferda tro på at dette skulle vi klare, men jammen tok det sin tid. Vi måtte løsne gavler for å få takplatene på plass, døren var et mysterium å få på og justeringen tok sin tid. Innimellom kjørte svogeren hjem og filte noen bolter som han mente vi manglet.
Det tok "bare" tre dager å få huset opp og fortsatt er jeg glad for mitt lille drivhus. Svogeren spør stadig etter drivhuset og jeg sier alltid at det står som en "påle" og det gjør det.
Der dyrker jeg mine tomater og overvintrer planter og har aldri ønsket meg et større drivhus!
2 kommentarer:
Hmmm, jeg ønsker meg større drivhus hver vår av en eller annen grunn...Godt at ditt drivhus passer til ditt bruk og at du er fornøyd. Det er jo det viktigste!
Den som hadde hatt et drivhus ja. Har hørt om flere som har kavet med å få sette det opp, men at det etterpå bare er balsam.
Legg inn en kommentar